Gårdsnavnet og den eldste historien
Bruksdeling
1830-tallet ble et begivenrikt tiår for Syljuås. Gården fikk sitt eget gårdsnummer i 1838 og ble dermed løsrevet fra Krok Øvre. 1833 skulle bli et viktig årstall for gårdens brukshistorie. Gjennom hele 16- og 1700-tallet hadde gården vært én udelt gård, der 12 familier avløste hverandre. Nå ble det tre - to større og en mindre. Det var gårdsbrukeren på Syljuås på den tiden, Kristoffer Gundersen, som gjorde dette. Foranledningen var åpenbart økonomiske vanskeligheter. Ved å selge halvparten av gården, klarte han å redde en mindre del for seg og sine. Videre oppdelinger og sammenslåinger preget de neste tiårene.
Storhetstid - folk, skog og jordbruk
Fra 1660-tallet og de neste 150 årene, var det kun en håndfull mål brutt mark som ble brukt til jordbruk og produksjonen var lav. Kornproduksjonen vokste imidlertid kraftig fra 1840-årene og de påfølgende tre tiårene. Fra å ha brødkorn som så vidt var nok til egen befolkning, hadde man rikelig i 1875; nærmere 400kg per hode. Tilstanden var derimot helt anderledes på 1600-tallet, da melet neppe holdt frem til jul.
I følge folkeminnesamleren August Krogh, overnattet Sveriges kjente krigerkonge, Karl 12. (1682-1718), en gang på Syljuås.
Syljuås bestod i 200 år av av bare én enkelt bosetning. Fra 1830-årene startet oppsplitting av gården i flere mindre bruk, samtidig som også et par husmannsplasser ble tatt opp under gården. Dermed ble innvånertallet flerdoblet fra å være rundt 5-6 personer til nærmere 25 på et par tiår. I 1875 ble det høstet inn 3/8 tønner hvete, 3/8 tønner rug, 1 tønne bygg, 6 tønner havre og 2,5 tønner poteter. Den gang bestod husdyrbesetningen av 1 hest og 7 storfe.
Toppunktet ble nådd i 1865, men de neste 140 årene skulle bli en sammenhengende nedgangsperiode. Folketallet sank fra 25 til 3, husmannsplassene ble fraflyttet og nedlagt, et par gårdparter ble sammenføyd og et par andre småbruk ble solgt til nabogårder. De siste husdyrene ble solgt i 1953.
Syljuås og Kjærheim-familien
Etter 240 år og rundt 20 ulike eiere, kom Syljuås inn i vår slekt ved at en kar fra Holmedal i Sverige tok tok turen over grensen i vest. Erik Andersen, født ca. 1830, giftet seg i 1860 med Kristine Halvorsdatter, født 1834, død Syljuås 1880. De kom til Syljuås omkring 1875 og frem til det hadde de vært lottbrukere i Rømskog. I 1873 kjøpte Erik Andersen og Søren Hansen Saga de to største gårdsbrukene på Syljuås fra hhv. Johannes Johannesen og Ole Hemmingsen. Samlet kjøpesum lød på 700 speciedaler. Fem år senere testamenterte Søren Hansen Saga sin del til Erik Andersen som da ble eneeier. Erik og Kristine fikk seks barn sammen på Syljuås. Nummer tre i rekken, Marie Eriksdatter Syljuås, født 1866, død 1955, skulle senere overta gården.
August Johansen Lunde (Emil) fra Vestlandet, født 1863, død 1940, giftet seg i 1886 med Marie Eriksdatter Syljuås. De overtok gården i 1891 og i 1910 fikk de skjøte på gården for kr. 1000 av hennes foreldre. Sammen fikk de åtte barn, blant annet Signe, født 1895, død 1981, og Arne, født 1911, død 1977.
Arne Lunde skulle senere gifte seg med Karense Kristiansen, født 1916, fra Hof i Vestfold, i 1956. Arne overtok Syljuås i 1952 etter moren Marie og overtok driften.
Gudolf Kjærheim, født 1933, sønn av Gudmund Kjærheim og Signe født Lunde på Kråkerøy i Fredrikstad, giftet seg i 1957 med Kari Preutz, født 1936, død 2004. De overtok Syljuås i 1971 og brukte gården som et fritidssted.
Overnaturlige hendelser?
Jon Andersen, f. 1726, død på Syljuås 1792, giftet seg i 1773 med Marie Jonsdatter, f. 1747, død på Syljuås 1807. De var husmannsfolk helt fra de giftet seg og hele livet ut. Marie fikk et svært begivenhetsrikt liv; både mht. til sorger og gleder. Ikke bare fødte hun ti barn og var gift tre ganger; hun måtte også følge sju barn og tre ektemenn til graven. En slik sjebne var hun allikevel ikke helt alene om på den tiden. Men svært få andre kvinner har vel opplevd slikt spetakkel som hun var vitne til i 1787, med hennes datter Anne i hovedrollen.
Historien om de mange uforklarlige hendelsene på Syljuås ble siden kalt "den hølandske spøkesesaffære". I sitt folkeopplysningstidsskrift For arbeiderklassen slo Henrik Wergeland i 1842 (s. 145-149) at "neppe har der nogensinde i vort Land passert en Spøgelseshistorie, der har vagt saamegen Opsigt, som på Gaarden Sylliaas i Høland for noget over 50 Aar siden".
I mangel på mulige forklaringer, ble 13 år gamle Anne og et knippe andre unger utpekt og arrestert, etter å ha gjemt seg i høyet. Anne ble for livstid kalt Nisse-Anne og kunne som 68 åring lese om historien i Wergelands tidsskrift.
Flere uforklarlige hendelser fulgte i årenes løp, behørlig dekket av både prester, fogd og lendsmann. Og om hendelsene skyltes rebelske barn, nisser eller spøkelser, skal ikke sies for sikkert, for meningene var mange. Det gikk uansett så langt at folka på Syljuås flere ganger overveide å flytte derfra.
Syljuås i dag
Syljuås består i dag av tre bygninger: ett våningshus oppført 1900, låvebygning med fjøs og stall fra 1922 og et stabbur fra 1918. Et bryggerhus fra rundt 1880 ble revet 100 år senere. Et garveri, som lå 250 meter fra våningshuset, ble tatt ned i 1958; to gjengrodde dammer like ved er fortsatt synlige. Eiendommen omfatter 483 dekar, fordelt på rundt 69 dekar fylldyrket jord og 390 dekar produtiv skog.
Tidlig år 2020 ble Syljuås overført fra Gudolf Kjærheim til hans sønn Vegard Kjærheim og hans familie. Planen er å restaurere bygningsmassen til slik de var i sine glansdager, samt utvikle gårdsdriften videre. Omfattende arbeid ble utført 2017-19. Som del av rehabiliteringen har fiber blitt lagt inn, vann og avløp er planlagt sommer 2020.
Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog vol. 5
Muntlig og skriftlig materiale fra min far, Gudolf Kjærheim